NAVN: PER-ARNE LARSEN
FAG: MASTERSTUDENT I RELIGIONSVITENSKAP

DET ER GJORT UTALLIGE FORSØK PÅ Å GRANSKE KONSEKVENSENE AV MENNESKETS MØTE MED DE EKSISTENSIELLE VILKÅRENE DE LEVER UNDER. EKSISTENSFILOSOFIEN GJORDE DETTE TIL DET SENTRALE TEMA FOR SIN UTFORSKNING.

EKSPERIMENTELL EKSISTENSIELL PSYKOLOGI

DET ER VANLIG å regne Søren Kierkegaard (1813-1855) som den første eksistensfilosof og helt fra ham har angsten vært i sentrum av begivenhetene. Det var den også hos Martin Heidegger (1889 – 1976) som med sine tanker bandt sammen eksistensfilosofien med den eksistensielle psykologien. Innenfor psykologien fikk han stor betydning for blant andre Rollo May (1909-1994) og Irvin D. Yalom (1931-dd), som begge har skrevet store verk om angst. Å filosofere omring menneskets eksistens og om angst, som en av eksistensens mest fremtredende konsekvenser, er dermed ikke noe nytt fenomen. Det er likevel noe nytt med måten det relativt nye fagfeltet «eksperimentell eksistensiell psykologi» gjør dette på. Dette feltet har bidratt til økt oppmerksomhet om døden som en vesentlig faktor i menneskers liv og jeg vil her prøve å presentere dette fagfeltet og vise til eksempler fra en av dets teorier.

DEN EKSPERIMENTELLE eksistensielle psykologien har vært i emning en stund og flere teoretikere har hver for seg gjort pionerarbeid på denne fronten. Når feltet nå er samlet er det som en undergren av sosialpsykologien, hvor sistnevntes hundre år lange opparbeiding av eksperimentell «kapital» står sentralt. I tillegg til å basere det metodiske grunnlaget på sosialpsykologien, så baserer de det teoretiske grunnlaget på den eksistensielle filosofien og psykologien. Irvin D. Yalom er en av de fremste inspirasjonskildene til denne tradisjonen. I sin bok Existential Psychotherapy (1980) oppsummerer og samler Yalom en rekke tanker fra eksistensfilosofien og skisserer fire grunnleggende vilkår, som han mener utøver en vesentlig innflytelse på menneskenes liv: frihet, eksistensiell isolasjon, meningsløshet og død. Disse fire vilkårene danner nå et rammeverk for den eksperimentelle eksistensielle psykologien og de fleste forskerne innenfor dette paradigmet tester og utforsker ett eller flere av disse vilkårene eksperimentelt.

DEN FØRSTE, friheten, spiller i følge Yalom en fundamental rolle i menneskers liv, fordi den peker på en mangel på ytre struktur og orden, samtidig som den åpenbarer ens eget ansvar for alle sine handlinger og ikke-handlinger. Friheten har også en annen fryktet implikasjon da den viser til at det ikke finnes noe fundament under tilværelsen, ikke en solid grunn å stå på når en tar sine valg, kun et dypt gap av intethet.

PROBLEMET vedrørende den eksistensielle isolasjon skal etter sigende være at menneskene har et ønske om tilhørighet og felleskap. Dette kolliderer i følge Yalom med vissheten om at en trer inn i verden alene og en skal forlate denne verden alene. Uansett hvor tette bånd en knytter i sitt liv så kan ingen andre gå i døden for en selv.

DEN TREDJE av Yaloms fire vilkår er meningsløsheten. Dilemmaet vedrørende dette mener han stammer fra at vi er meningssøkende skapninger kastet ut i et univers uten mening. Han mener at å leve helt uten mål, mening eller idealer er ekstremt stressende, og at det skaper stor slitasje for individene som opplever dette.

AV DE FIRE vilkårene er det i følge Yalom døden som er det mest grunnleggende og han mener at en betydelig del av menneskenes liv blir brukt til å fornekte sin egen død. Slik sett mener han at dødstranscendens er betydelig motiv i menneskets hverdag, og at det påvirker alt fra de dypeste individuelle og private fenomener til makrososiale strukturer. Det er dette som gjør at «dødsangst» er så sentralt i Yalom sitt perspektiv. Når han diskuterer og presiserer hva han mener med dødsangst leder det ham til en analyse av hva det er ved døden som er mest avskrekkende, og hva som er så fundamentalt uutholdelig ved forestillingen om at en skal dø. Han diskuterer en del aspekter ved dødsangsten men legger vekt på at det mest uutholdelige, det som er den virkelige og grunnleggende dødsangsten, er frykten for å slutte å eksistere. Det er denne dødsangsten han blant annet mener er den primære årsaken til angstlidelser, og til tross for at en ikke er oppmerksom på den, så ligger den der som en latent verkebyll sentralt i menneskenes eksistens.

JEG VIL NÅ kort presentere en teori, som kan sies å være blant de første som bega seg ut på de eksperimentelle eksistensielle marker; Terror Management Theory (TMT). Sosialpsykologene Sheldon Solomon, Jeff Greenberg og Tom Pyszczynski startet sitt arbeid allerede i 1983 da de kom over Ernest Becker (1924 – 1974) sin The Denial of Death fra 1973. Denne teorien er nå en av fire samlende teorier som binder sammen flere retninger innenfor den eksperimentelle eksistensielle psykologien. Fra den spede begynnelse i 1983 er det nå publisert nærmere 300 TMT-eksperimenter med sosialpsykologisk design i et dusin land verden over. I fokus står Becker sine ideer som TMT har forsøkt å teste eksperimentelt.

TMT KONSENTRERER seg først og fremst om å utforske konsekvensene av menneskenes evne til å forutse sin egen død, men andre eksistensielle vilkår blir ofte inkludert i deres eksperimenter. Ved å bruke døden som manipulasjon i sine eksperimenter, mener de ikke at Yaloms andre vilkår ikke har en stor innvirkning på menneskenes tilværelse, men i tråd med Yalom mener de at døden også er «budbringer» for de andre vilkårene. Slik vil en påminnelse om døden også kunne være en påminnelse om sin egen frihet (og dermed sitt ansvar og tilværelsens mangel på struktur), sin egen eksistensielle isolasjon og sitt eget livs meningsløshet. TMT sine forsøk har således vist at alle vilkårene til Yalom spiller en avgjørende rolle for forsøkspersoners adferd og kognisjon, men at døden ytterligere forsterker de tendensene som en ser av de andre vilkårene.

DET ER OGSÅ ved å se på døden som budbringer, spesielt for meningsløsheten ved menneskenes liv, at TMT utforsker Becker sine ideer. Becker mente nemlig at det var en ting som var verre enn å skulle slutte å eksistere, og det var å gjøre dette uten mening. Altså uten å ha betydd noe, uten å bli husket eller uten å ha bidratt med noe til den kulturen mennesket har vokst opp i. Denne tanken, om at den meningsløse og fullstendig usignifikante død er verre å tolerere for menneskene enn en mer verdifull og meningsfull død, blir viktig for TMT.

BECKER SIN TEORI, om at å tilegne seg en kulturell verdensanskuelse og en god porsjon selvtillitt kunne beskytte mot døden og meningsløsheten, ble gjort om til to sentrale hypoteser: 1. Selvtillithypotesen: Hvis selvtillitt fungerer som en buffer mot angst, så skal midlertidig eller vedvarende høy selvtillitt redusere angst når en står overfor trusler. En annen utledning av denne hypotesen er at forhøyet selvtillitt også skal redusere andre defensive mekanismer i møte med trusler.

FOR Å TESTE om selvtillit virkelig hjelper kan de undersøke om forhøyet selvtillitt reduserer frykt og angstresponser når en står ovenfor trusler, eller om redusert selvtillitt fører til økt frykt. TMT mener også, som det blir beskrevet under, at menneskene tar i bruk en rekke defensive mekanismer i møte med trusler. Hvis da selvtillitt hjelper til å redusere frykt og angstresponser i forhold til trusselen, så skal forhøyet selvtillitt også føre til reduksjon i de andre defensive mekanismene.
2. «Mortality Salience» (MS)-hypotesen: Den andre grunnleggende hypotesen er at hvis selvtillitt og kulturelle verdensanskuelser tilbyr en beskyttelse mot angsten assosiert ved bevisstheten om døden, så skal oppmerksomhet om døden (MS) øke trangen til den beskyttelsen som selvtilliten og den kulturelle verdensanskuelsen gir.

Å GJØRE forsøkspersoner bevisst sin egen dødelighet skal altså resultere i adferd eller kognisjon, som søker å forsterke selvtilliten, eller øke tiltroen, til (eller forsvaret av) ens verdensanskuelse. Denne tendensen blir av TMT betegnet som «mortality salience effect» (MS-effekt). Tanken er at hvis MS øker en slik tendens, så er tendensen i seg selv en strategi for å beskytte seg mot død og meningsløshet.

BEGGE DISSE hypotesene har blitt støttet av eksperimentelle observasjoner hvor spesielt manipulering med MS har vært viktig. Det er nå utført en lang rekke slike undersøkelser som har testet hvilke konsekvenser det vil få om forsøkspersoner gjøres oppmerksomme på døden underveis i et eksperiment. Disse eksperimentene inneholder en sekvens hvor målgruppen blir utsatt for en påminnelse om døden. TMT benytter alltid minst en kontrollgruppe som ikke blir utsatt for MS. Tanken er at variasjonen mellom de forskjellige gruppene skal være et resultat av at den ene gruppen er blitt utsatt for MS. Kontrollgruppen blir enten presentert for det som skal være helt nøytralt stimuli, ingen stimuli eller stimuli som skal øke affekten på det emosjonelle aktiveringsnivået.

DET ER VANSKELIG å gå inn på alt TMT tolker ut av sine tallrike eksperimenter, men de har blant annet tilbudt en forklaring på hvordan verdensanskuelser tilbyr beskyttelse mot dødsrelaterte tanker. I denne sammenheng gjør TMT et lite skille mellom religiøse og sekulære verdensanskuelser. TMT mener at den mest vesentlige forskjellen mellom den religiøse og den sekulære verdensanskuelsen er at den sekulære tilbyr en symbolsk udødelighet, mens den religiøse tilbyr en mer reell og bokstavelig form for udødelighet. De påstår likevel at alle kulturelle verdensanskuelser dekker samme psykologiske funksjon som religion, og advarer mot å tegne et for skarpt skille mellom disse.

TMT MENER det ikke skulle komme som noen overraskelse at det er funksjonell likhet mellom religion og andre verdensanskuelser. Dette fordi det i følge dem selv er opplagt at sekulære verdensanskuelser er vokst ut av, og sakte men sikkert skilt seg fra, antikke kulturer som alle hadde religiøse overtoner. Dette gjør at en rekke særegenheter ved religion er blitt videreført av sekulære kulturer. Slike kjennetegn kan for eksempel være tiltro til intuitivt uforståelige konsepter (atomer og gener), symbolbruk (flagg og statuer), moralske koder (lover og sedvane) og metaforiske narrativer (folkeeventyr). I følge TMT bidrar dette til at både sekulære og religiøse verdensanskuelser tilbyr mening, orden og struktur, grunnlag for å danne selvtillit, og ikke minst en form for dødstranscendering. De mener også at begge inneholder overnaturlige og kontraintuitive elementer, som blir omfavnet og vedlikeholdt på bakgrunn av tro fremfor fornuft.

EN FAKTOR SOM ytterligere binder den religiøse og sekulære verden sammen, er at begge formene for udødelighetsideologi er svake og skrøpelige forestillinger som lett kan briste. For hvis en person tror at gud skapte verden av en dråpe melk, mens en annen mener at verden ble skapt på seks dager, er det opplagt at en av dem har feil. At religion ofte har et helhetlig og altomfattende perspektiv, øker slik sett konfliktpotensialet mellom dem, men også et møte mellom eksempelvis kapitalisme og kommunisme skulle kunne inneholde konfliktelementer.

foto: MADS IVERSEN + aka@uib.no

DET MEST DRAMATISKE utfallet på et møte mellom kulturer, er i følge TMT, når en eller flere av partene finner ut at det beste middelet til å overvinne konkurrerende verdensanskuelser er å nedkjempe eller utslette dem. I ytterste konsekvens så kan dette ønsket om overlegenhet føre til væpnet konflikt og krig: «Min gud er bedre en din gud, og ved å bombe dere tilbake til steinalderen skal vi bevise dette». Til tross for at TMT anerkjenner at det kan finnes rasjonelle grunner for krig, mener de at selv uten slike grunner vil krig kunne oppstå mellom kulturer, fordi disse representerer konkurrerende «udødelighetsideologier».

DET ER VANSKELIG å gjengi TMT sine eksperimenter, men jeg vil likevel gjøre et forsøk. Det første er en enkel undersøkelse av hvordan MS påvirker adferd i forhold til personer fra fremmede kulturer. Deltakerne blir bedt om å gjennomføre en kort personlighetstest. Personene blir delt tilfeldig i to grupper, hvor den ene gruppen får spørsmål knyttet til sin egen død (MS), mens den andre gruppen på tilsvarende punkt i testen, får spørsmål knyttet til smerter ved tannlegebesøk. Ellers er testen helt lik for begge grupper. Den utføres i samme omgivelser, på samme tid på døgnet.

ETTER PERSONLIGHETSTESTEN bes deltakerne gå ut i venterommet for å vente på neste undersøkelse. Det er her selve eksperimentet foregår. I venterommet er det plassert en person i ene enden av stolrekken, som tydelig skal representere en fremmed kultur. I andre enden er det plassert en person som er av typisk samme kulturelle opprinnelse. Det som måles er hvor nært forsøkspersonen plasserer seg den fremmedkulturelle. Hvis det skulle vise seg at det er forskjell i adferd mellom de to gruppene, er det grunn til å anta at det er MS (som er eneste forskjellige variabel i de to testene) som er årsaken til endret adferd. Resultatene viser at de personene utsatt for MS velger å plassere seg mye lengre fra den «fremmedkulturelle» enn det de som ikke er utsatt for MS velger å gjøre. Konklusjonen på denne undersøkelsen blir da at en enkel påminnelse om ens egen død fører til at en jevnt over plasserer seg lengre unna personer som tydelig representerer en annen kultur enn sin egen.

FORTOLKNINGEN TMT gjør av dette er at en setter seg lengre unna, fordi en på et slikt tidspunkt, hvor en nettopp har fått en dødspåminnelse, ikke ønsker å ytterligere konfrontere ens verdensanskuelse, og dermed prøver å unngå personer som muligens har en annen verdensanskuelse enn ens egen.

DETTE ER BLANT de enkleste testene som er gjennomført, og som regel er eksperimentene langt mer avansert. Dette eksperimentet er likevel et godt eksempel på hvordan MS-paradigmet blir brukt, og det er et godt eksempel på at MS tilsynelatende har effekt. Et eksperiment som følger samme standardiserte opplegg som ovenfor, er foretatt vedrørende religiøse symboler og ikoner. I eksperimentet ble det blant annet undersøkt om forsøkspersoner var villige til å bruke et krusifiks til å banke inn en spiker, dersom dette var eneste måten å løse oppgaven forsøksleder hadde gitt dem. Som vanlig hadde halvparten av forsøkspersonene mottatt MS. Eksperimentene viste at gruppen som hadde gjennomførtpersonlighetstester med MS hadde større problemer med å bruke krusifikset som hammer enn dem som hadde tatt en nøytral personlighetstest.
Dette viste seg ved at MS-gruppen, i større grad, valgte å finne andre løsninger på oppgaven, eller at de brukte betraktelig lengre tid på å ta i bruk det kulturelle ikonet på en «usømmelig» måte, for slik å løse oppgaven.

FOR Å FÅ EN mer rettferdig presentasjon av Terror Management Theory kan en lese deres publikumsvennlige bok In the Wake of 9/11 (2002) eller deres forskjellige bidrag til Handbook of Experimental Existential Psychology (2004) hvor en også kan få et innblikk i bredden til den eksperimentelle eksistensielle psykologien. Dette vil kunne være interessant lesning for både dem som er begeistret for det eksistensielle og dem som er interessert i hvordan dette forankres eksperimentelt. Det skader heller ikke at de sosialpsykologiske eksperimentene kan resultere i adferd som virker noe absurd og at mye av lesningen dermed kan fremstå som noe humoristisk. Leter en etter sistnevnte vil jeg anbefale artikkelen: Terror Management and Aggression: Evidence That Mortality Salience Motivates Aggression against Worldview-Threatening Others hvor TMT eksperimenterer med Tabascosaus. Her ender forsøkspersonene som har vært gjennom MS opp med å tildele personer av annen politisk orientering enn seg selv store mengder tabascosaus som vedkommende må spise. Dette skjer til tross for (eller på grunn av?) at den som deler ut sausen vet at vedkommende som mottar sausen ikke kan fordra sterk mat. Velbekomme.

Dette innlegget ble publisert Wednesday 6. December 2006 klokken 16:54 og er arkivert under AKAdemiet, tema: Liv & Død. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0-strømmen. Du kan legge igjen en tilbakemelding eller en tilbakesporing fra din egen side.